Upptäck Ljungbys historia - besök "missa-inte" och "det hade jag ingen aning om"-platser

Har du sett serien «Historien om Sverige» på
SVT Play? I serien kan man følge hvordan Sverige utviklet seg fra steinalderen til i dag.
Med utgangspunkt i serien og episodene har vi laget forslag til hvordan man kan se hvordan
Ljungby har utviklet seg.

Visste du at Gustav Vasas tredje kone, Katarina Stenbock,
bodde på Toftaholm? Eller at en av Harald Blåtands vikinger var fra Ryssby? Gravhauger, fornminner med uhyggelige forbannelser, borgruiner, galgbacker… alt dette
og mange både kjente og mindre kjente steder har vi samlet med temaer
fra TV-serien.

For langs
våre stier og veier får du ikke bare muligheten til å nyte den
fantastiske naturen til fots, på sykkel eller fra en kano, du kan også
oppleve vakre kulturlandskap, vår historie og spennende fortellinger om hva som
har skjedd, samt få tips om hvor du selv kan finne spor etter historien.

Et rikt kulturlandskap langs Lagan og Bolmen

I Ljungby har det bodd
mennesker siden forhistorisk tid, og her finnes et rikt utvalg av ulike
kulturmiljøer som fornminner, middelalderkirke, kirkeruiner og vertshus.
Visste du at det finnes et kulturmiljøprogram for Ljungby kommune der man kan
følge utviklingen som har skjedd og hvordan samfunnet har vokst frem? Programmet omfatter
36 områder, alt fra Mjäryd til tekstilfabrikkene ved Lagan. Her beskrives også
områdene av nasjonal interesse
med steder som er unike i Sverige. Disse er: Bolmsö kirkeby, Hallsjö, Hamneda, Hörda-Klövraryd,
Lida-Husaby, Tjust, Toftaholm og Trotteslöv-Össlöv-Fallnaveka.

https://www.ljungby.se/kulturmiljo

I få områder i Sør-Sverige spiller fornminnene en
så viktig rolle for kulturlandskapets karakter som i Ljungby kommune. Sammen
med andre forhold, som for eksempel kommunikasjonsstrukturen, fremtrer
sammenhengene i landskapet på en uvanlig tydelig måte.

Spor fra fortiden – gravfelt og steinhauger
I Lagadalen kan du finne mange av de hundrevis av
forhistoriske funnstedene som finnes rundt oss. De forhistoriske funnstedene som finnes her
strekker seg helt fra jernalderen og helt tilbake til steinalderen. En
del er velkjente, andre har ligget mer eller mindre glemt i århundrer. En
del av minnene utgjør mektige manifestasjoner, bygget for å bli sett og gjøre
inntrykk. Elven Lagans tiltrekningskraft på mennesket har ført til at et rikt
kulturlandskap har vokst frem langs elven. I oldtiden ble de første stiene anlagt i
dalen, noe som resulterte i Lagastigen, en av middelalderens viktigste veier
i Sverige. Helt siden den gang har veiene blitt videreutviklet og utvidet.

Langs Lagaån finnes flere store gravfelt, og Kånna högar er et av Smålands største gravfelt
fra jernalderen med nærmere 300 graver. I tillegg finnes blant annet steinsirkler,
treuddar, oppreiste steiner og en jernaldergravhaug.

På den andre siden av Lagaån ligger et av fylkets største
bronsealderhauger, Högarör, som måler 30 meter i
diameter og er to meter høyt. På toppen av høyden ligger den store gravhaugen fra
den eldre bronsealderen i ensom majestet. Graven er ment å kunne ses langt rundt omkring,
og hvis man ser bort fra granene, som ikke fantes da graven ble bygget, kan man
forestille seg utsikten.

Noen mil lenger nord, på en åker i Össlöv, ligger en stor grav i form av et skip fra den yngre
jernalderen. Skipsgraven er Smålands største, 42 m lang og 13 m bred.

Ta gjerne en utflukt med bil eller sykkel langs
Riksettan og oppdag fornminnene som ligger langs elven Lagan.

På Bolmsö finnes det tre kulturmiljøer av nasjonal betydning. https://www.naturkartan.se/sv/kronobergs-lan/spokebacken”>Bolmsö
kirkeby med fem gravfelt fra yngre jernalder, i ett tilfelle med oppreiste steiner.
Lida-Husaby med et rikt kulturminnemiljø fra bronsealderen og jernalderen som
tyder på at Bolmsö i den yngre jernalderen var sentrum i en større
region. Tjust med fornminner som viser
at stedet har vært bebodd siden slutten av yngre steinalder til jernalder.

Vikingtiden – runer, mennesker og møter

Gjennom Replöstenen
fra 1000-tallet kjenner vi navnet på en av de første innbyggerne i Ljungby,
Åstrad, «Götrad
oppførte dette minnesmerket til minne om Åstrad, den fremste av slektningene og bøndene som i
Finnveden en gang levde». I dag kan man se statuene av Åstrad og Götrad på Stora
torg i Ljungby sentrum.

Et spesielt spennende eksempel er Tunastenen i Ryssby. Her fortelles det om Özur, som var skipsfører for Harald Blåtand – den danske kongen som innførte kristendommen i sitt rike. Steinen står på en høyde nær Ryssbysjøen og er omgitt av gravfelt fra samme tid, og gir et tydelig bilde av hvordan området hadde kontakt med den store verden i vikingtiden, samtidig som gamle tradisjoner levde videre i landskapet.

Runesteiner ble
reist som minnesmerker over avdøde slektninger på godt synlige steder
i vikingtiden, og mange står fortsatt i dag. Noen står fortsatt der de alltid
har stått, mens andre er flyttet etter å ha blitt funnet i kirkemurer, broer og
lignende. Men det er jo spennende å prøve å tyde runene og spekulere på
hvem personen var som runesteinen ble reist til minne om.

Middelalderens landskap – kirker og ferdsveier

I middelalderen begynte man å bygge kirker rundt omkring i trakten, mange av dem på steder som hadde hatt betydning lenge før det.

Flere kirker i Ljungby kommune – som Dörarp, Angelstad og Vittaryd – har sine røtter i denne tiden og står fortsatt i det historiske landskapet. Ta gjerne en tur innom når de har åpent.

Grenselandet – Ljungby i maktkampen mellom Sverige og Danmark

I dag er det vanskelig å forestille seg at Ljungby har
ligget ved et omstridt og herjet grenseområde, midt i maktkampen mellom Sverige og Danmark da
Småland, frem til freden i Roskilde i 1658, grenset til Danmark. Det finnes mange borger og forsvarsanlegg
igjen fra denne tiden, som for eksempel Stenhusholmen i Toftaholm, Tofta skans, Piksborg, Danaborg,
Agundaborg, Källarholmen og Eneborg.

Også Toftaholm-området spilte en viktig rolle i grenseområdet. Her møttes flere av veiene som forbandt Småland med det danske Skåne, noe som gjorde stedet strategisk viktig. Borg og skanser som Stenhusholmen og Tofta skans ble anlagt for å overvåke disse passasjene og beskytte området mot herjinger. Ruinene som fremdeles finnes i landskapet viser hvordan Toftaholm lenge var et nøkkelpunkt i den harde maktkampen mellom rikene.

Hamneda låt nær grenseområdet mot Danmark og var
strategisk viktig i militær sammenheng. Her beveget dansker seg på vei til angrep,
samt svenske tropper på vei mot fienden. Den 21. oktober 1676 samlet 12
000 svenske soldater seg i Hamneda for å bli innrullert av kong Karl XI. Dagen etter
marsjerte hæren sørover mot Skåne og slaget ved Lund den 4. desember.

Trusselen om herjinger var overhengende, og de danske
troppene benyttet seg av «brent jord»-taktikken. Rundt om i Ljungby kommune finnes
ruiner av kirker, borger og festninger fra de dansk-svenske krigene. Blant annet Hallsjö kirkeruin.

Lov og rett – historier som har satt spor

Visste du at vi har hatt hekser i Ljungby? På 1600-tallet var det heksejakt. En av de første kvinnene i Sverige som ble anklaget for å være heks, var Elin i Horsnäs, utenfor Ljungby, og hun er den mest kjente svenske påståtte heksen før den store heksejakten i siste del av 1600-tallet. Under rettssaken mot henne tilsto hun ikke at hun var heks, selv ikke under tortur. Derimot tilsto hun drapet på sin første ektemann, sannsynligvis for å få en «mildere» henrettelse som halshugging i stedet for brenning på bålet. Elin ble dømt til døden 28. september 1611 og henrettet deretter.

Fra tidlig middelalder og inn i 1600-tallet var Hamneda
tingsted i Sunnerbo herred. Tingstedet var ikke et fysisk sted, men tinget
ble avholdt på forskjellige steder. Det finnes flere steder rundt om i Ljungby kommune som kan
knyttes til henrettelser. De henrettede fikk ikke bli begravet i viet jord på en kirkegård
men ble begravet i massegraver like ved henrettelsesstedet. I Hamneda ble det gjort
et funn i 2011 som gir grunn til å tro at det første henrettelsesstedet lå inne
i Hamneda, men at henrettelsesstedet senere ble flyttet utenfor tettstedet. På en høyde ved Riksettan, i nærheten av den
gamle vertshusgården, ligger galgbacken. Hamneda galgbacke ble tatt ut av bruk i
1698, da tinget ble flyttet til Ljungby.

På 1820-tallet ble det oppført et nytt tinghus og
fengsel i Ljungby, og i dag er bygningen som huser museet på
Ljungby Gamla Torg. Den siste henrettelsen i Ljungby ble gjennomført 27. mars

1. Henrettelsesstedet i Ljungby lå, ifølge gamle kart, på Sågverkstomten i nærheten av Ljungsjön.

SCB har utarbeidet et kart med steder som kan
knyttes til tidligere offentlige henrettelser. https://www.arcgis.com/…/e2902f2ac5744b61b2eace15217dbc52

Gjestgiveri og møter – Märta Ljungbergs tid

På 1700-tallet var Ljungby en liten landsby, men med en viktig beliggenhet der veiene møttes.

På Ljungby gård drev Märta Ljungberg et vertshus. På
det gamle torget i Ljungby står den nåværende Gästgivaregården, som er fra ca. 1820, på
samme sted som Märta Ljungberg drev sin vertshusvirksomhet. I tillegg til
vertshuset ble det bygget et tinghus og et fengsel på stedet. På torget fantes
også en skammestolpe. Minnet om Märta lever videre flere steder i Ljungby, blant
annet går Märta Ljungbergsvägen langs Ljungbys gamle torg.

I dag er Gästgivaregården en koselig restaurant som
fortsatt serverer småländsk husmannskost, men tilpasset dagens smaksløker.
I det gamle tinghuset ligger et museum, og de andre husene rundt torget rommer Sagomuseét,
håndverksbutikker og kafé. I sommermånedene er det mange arrangementer og
sommerloppemarkeder som gjør Ljungbys gamle torg til et herlig sted å besøke.

Endringens tid – 1800-tallet

Historien om Ljungby fortsetter inn i 1800-tallet og begynnelsen av
1900-tallet, der forandringens og utviklingens vinder blåser. En jordreform som
ble gjennomført på 1800-tallet var «Laga skifte», der bøndene byttet jord med
hverandre og husene ble flyttet ut, noe som skapte vårt svenske landskap der
gårdene ligger spredt i stedet for i samlede landsbyer. I Hörda-Klövaryd kan man
se et nydelig «Laga skifte»-landskap med velbevart bebyggelse langs en
nesten en mil lang veistrekning. De fleste gårdene ligger på rekke med
hovedbygningene vendt mot landeveien. Hörda er en av de lengste
landsbyene sør for Dalälven.

Det var ikke bare den nye jordreformen som
forandret landskapet, men også den nye etterspørselen etter vannkraft. Et av
Sør-Sveriges første vannkraftverk ble bygget i Skålån i begynnelsen av 1900-tallet.
Åbyfors hadde altså strøm før Malmö, som først fikk strøm etter at den første
kraftstasjonen ved elven Lagan ble bygget i Knäred i 1910. Siden den gang har flere staselige
kraftverk blitt bygget ved elven Lagan og dens sideelver, hvorav flere ligger i Ljungby
kommune. De er virkelig vakre! Det er en mektig opplevelse å stå ved slusene og høre
vannet bruse. Husk å holde sikker avstand og ikke gå inn på privat eiendom

Ljungby blir by og vokser

**I 1828 ble Ljungby en kjøping i hard konkurranse med
samfunnet Lagan. Dette skyldtes at Berga
(Lagan) allerede i 1279 hadde rett til å grunnlegge en by etter et vedtak fra Magnus
Ladulås.

På slutten av 1800-tallet kom jernbanen til Ljungby og
bidro til at Ljungby kjøpby vokste. I løpet av 1800-tallet ble sentrum flyttet fra
Gamla Torg til Storgatan og Stora Torg, og i de påfølgende tiårene ble
bygningene mer byaktige.

I begynnelsen av 1900-tallet ble Ljungby köping omdannet til Ljungby
kommune. To branner har bidratt til det moderne bybildet. Den
store bybrannen i 1953, som ødela store deler av sentrum, samt
brannen på Stadshotellet i 1960. Dette har ført til at de sentrale delene av Ljungby
domineres av arkitektur typisk for 1950- og 1960-tallet, med bygninger i stein
og betong.

I 1936 fikk Ljungby endelig byrettigheter. Da
bodde det ca. 5000 innbyggere i byen, mot dagens ca. 16 000. Ved
kommunesammenslåingen i 1971 ble Ljungby slått sammen med landkommunene Annerstad,
Berga, Hamneda, Ryssby, Lidhult, Tannåker og øya Bolmsö. Sammen utgjør de
nå en av de største kommunene, geografisk sett, i Sør-Sverige med nærmere 2
000 kvadratkilometer.

Den kalde krigen – sporene i landskapet

I løpet av 1900-tallet satte også den globale utviklingen sitt preg på kommunen. Ved Byholma ble det under den kalde krigen anlagt en av Sveriges større militærflybaser, ferdigstilt i 1962 som en del av det såkalte Bas 60-systemet. Anlegget ble utvidet i de senere tiårene og var en viktig del av luftforsvarets beredskap i Sør-Sverige. De åpne områdene og de lange rullebanene der minner fremdeles om en tid da også det indre av Småland spilte en strategisk rolle.

Avslutning – der historie og nåtid møtes

Sammen med innsjøene, skogene og de mange kulturmiljøene – fra vikingtiden til i dag – gjør dette Ljungby til et sted der både natur og historie møtes. Og med den største innsjøen i Småland og Smålands største øy, Bolmsö, er dette en kommune man gjerne vil besøke.